Psykoterapi​

 

Psykoterapi er samtaleorientert terapi. Psykoterapi kan bedre egen metal helse følelsesmessig, kroppslig og i forhold til tanker og tankekjør. Strever man med sterke følelser, vanskelige situasjoner, sorg, krise, angst og andre utfordringer i hverdagen kan det hjelpe å gå i psykoterapi.

​

Det kan også være godt å ha noen å snakke med hvis man strever med vonde minner eller ubearbeidede opplevelser. Terapien benytter samtale, metoder og teknikker i rolige og trygge omgivelser.  Psykoterapi passer både for enkelpersoner, par og grupper.

​

I terapien kan du ta opp utfordringer, egenutvikling, personlige og sensitive emner, problemer og konfliketer i relasjoner. Alle psykoterapeuter er bundet til taushetsplikten.

​

​

Gestaltpsykoterapi​

​

Gestaltpsykoterapi er vidt utbredt og legger til grunn humanistiske psykologi og fenomenologi. Gestaltterapi har fokuset på deg eller dere i relasjon til hverandre og andre rundt dere. Terapien legge vekt på både tanker, kropp og følelser i et her og nå perspektiv.

 

Ved å være her og nå vil det kunne hjelpe deg til å bli mer trygg og tydelig på hva du trenger i møte med andre og ulike situasjoner. Dermed vil det også kunne bli lettere å ta valg som passer for den enkelte.

​

Terapien retter oppmerksomheten både på tanker, kropp og følelser. Denne oppmerksomheten kan hjelpe deg å bli mer klar overhva du trenger i møte med andre. 

​

Teorien legger vekt på at vi gjør så godt vi kan, ut i fra de forutsetninger vi har, i den situasjonen i vi er i. Ved å øke vår oppmerksomhet på hva som skjer med oss i øyeblikket vil vi letter kunne være mer tilstede når vi skal ta valg.

 

Hva er det som er riktig for deg? I samtale  kan finne vi ut hva som er riktig og viktig i livet ditt. Vi ser på hva du trenger støtte til og utforsker dette sammen i trygge omgivelser.

 

Dette ses også i et større og mer helhetelig perspektiv, med fokus på helhet i sammfunnet og verden. Gestaltpsykoterapi er derfor i så måte bærekraftig.  

​​

​

Figur og grunn

​

Som menneske organiserer vi sansene gjennom omgivelsene i meningsfulle helheter. Dette gjør vi ved å velge ut og fokusere på det som interesserer oss. Det som blir fokusert på blir dermed figur, og resten blir bakgrunn.​ Fra dette kommer figur-grunn prinsippet.

 

For eksempel har du kanskje lyst til å lese ferdig det som står om gestaltterapi, men er samtidig veldig sulten. Hvilken av de to figurene som blir tydligst,  å lese ferdig eller å spise, vil kanskje være avhengig av hvor sulten du er. 

 

Gestaltterapeuten arbeider dermed for at dine figurer skal bli klarere i forhold til bakgrunnen. Dette er med på å gjøre det lettere for deg å fokusere og ta valg. Det som er uklart eller ikke organisert, kan da bli tydeligere og det vil dermed bli lettere å ta valg. ​​

​​

Når vi opplever kaos trenger vi å prøve å organisere delene til noe meningsfylt. Hvis det er vanskelig å finne denne meningen, vil det si at figuren ikke er tydelig nok. Skal figuren bli tydelig nok, er det nødvendig at det gjøres her og nå. Å nærme seg en tydelig figur er en prosess.

 

Denne prosessen kan være likeså tilfredsstillende som å se selve figuren. Prosessen er viktig fordi vi alle eksisterer i sammenheng med våre relasjoner og omgivelser.

​

Vi kan si at vi motiveres av en indre drivkraft mot vekst og utvikling av våre iboende muligheter (jfr. Maslow). Denne prosessen er viktig for oss. Enhver forandring i oss og våre omgivelser virker også inn på de andre rundt oss og omverdenen (miljøet).

​

​

Opprinnelsen

​

Ordet «gestalt» har røtter i tysk språk, og betyr opprinnelse, form eller figur. Fredrik Perls (1969), som er som grunnleggeren av gestaltterapien, hentet begrepet fra gestaltpsykologien.

 

I gestaltpsykologien er vi opptatt av perspsjon. Vi mennesker har en iboende trang til å organisere sin persepsjon, dvs. det sansene oppfatter, i meningsfulle helheter. Hvis denne helheten er ufullstendig, vil vi likevel prøve å skape helhet ved å se meningen i delene slik de er. Vi ser etter en form eller gestalt. 

​

For eksempel har vi en tendens til å huske det som er ufullstendig eller uferdig bedre enn det som er ferdig. Det er først når oppgavene er ferdige at vi virkelig «glemmer» eller kan bli ferdig. Sammen med psykoterapeuten vil du få støtte til å avslutte det som er uferdig.